Ja, som overskriften sier så kan det være greit med litt forandring innimellom. Så i dag har jeg endret utseendet på bloggen. Kanskje et nytt utseende vil være med å skape litt inspirasjon til å skrive?? Uansett så var jeg litt lei den rosa bloggen, så da valgte jeg en i bruntoner denne gangen. Så får jeg se om jeg blir fornøyd med denne etterhvert, og om den fungerer som skrive-inspirasjon 🙂
Ha en fin dag!
-Elin-
Jeg leste på kk.no et triks for å unngå gnagesår i nye sko, nemllig å bruke vaseline. Man kan visstnok bare smøre inn føttene med vaseline så er sjansene mye større til at man slipper gnagsår. Supert ikke sant? Da unngår man jo å bruke slike store gnagsårplaster som ikke tar seg så godt ut i pensko. Dette trikset har jeg aldri prøvd, men skal virkelig prøve det neste gang jeg har nye sko.
Er det forresten noen der ute som allerede har prøvd dette trikset?
Nå har jeg testet ut iPad’en, og jeg må si at jeg er fornøyd med den. Den største fordelen med iPad’en er at det er så raskt å skru den på (det er ikke ventetid slik det er med vanlige pc’er når man starter dem opp ). Veldig greit dersom man bare skal sjekke opp noe rakst på internett eller noe slikt. I tillegg er den enkel å bruke, og veier jo tilnærmet ingenting. Jeg bruker den jo kun for å være på internett, samt enkelte apps som jeg har installert (spill). Den har jo ikke word e.l, så jeg er avhengig av en vanlig pc i tillegg. Så sånn sett så er jo egentlig iPad’en overflødig for mitt vedkomne, men gud hvor deilig det er å ha den i hus allikevel 😀 Et minus med iPad’en som jeg har funnet ut er at den ikke alltid klarer å komme lengre nedover i slike «rullgardinsmenyer» som er inne på enkelte sider. IPaden viser kun det den ruta har plass til å vise, også viser den ikke det som ligger «lengre» ned.
Konklusjon: Jeg er glad for at jeg har iPad’en, men jeg hadde ikke klart meg uten å ha en vanlig pc ved siden av. Hvis valget sto mellom iPad eller pc så hadde jeg vært nødt til å velge pc’en.
Da har jeg fått meg min egen iPad. Ny er den ikke da, jeg har arvet mannen sin. Mannen i huset har kjøpt seg den nye iPad 2, og da var visst den gamle til overs. Jeg har ikke brukt den gamle ipad’en noe spesielt før,har ikke brukt tid til å lære den å kjenne, men nå skal jeg teste den ut litt. Greit å gjøre det nå som jeg har en egen. Enn så lenge kan jeg ikke så mye, kan surfer litt, legge sider i bookmarks (favoritter) og skrive litt (dette innlegget er skrevet på ipad’en). Jeg skal teste den ut litt, så kan jeg komme med tilbakemeldinger på mine synspunkter.
VG.no skriver om ei jente på litt over 1 år som døde etter å ha havnet under en bil på et gårdstun i Telemark i dag. Jenta skal visstnok ha krabbet rundt på gårdstunet da ulykken hendte.
Dette må være alle foreldres mareritt, det å miste et barn i en forferdelig tragisk ulykke. Dette er iallefall mitt mareritt. Vi bor selv på en gård, der gårdsveien går gjennom gårdstunet vårt. Enkelte av bilene som kjører på gårdsveien kjører, dessverre, litt for fort. Mannen her i huset skal ta opp dette med hastighet på neste veimøte . Vi har INGEN liv å miste!! Vi bor slik til at vi bor på den ene siden av veien, mens oldemoren til barna bor på den andre siden. Og det er ikke uvanlig at barna vil besøke oldemoren sin. Med to barn i hus, på 6 og snart 3 år så er jeg livredd for at en slik tragisk ulykke skal hende mine barn. 6-åringen vår er såpass stor at han kan passe seg for bilene, mens han som snart blir 3 år løper over veien uten å se seg så mye for. Han har respekt for bilene når han ser dem, men han ser jo ikke akkurat etter dem før han krysser veien. Nå skal det sies at minstemann ikke får være ute og leke alene, eller gå til oldemoren sin alene. Jeg eller mannen må være ute med han dersom han vil leke ute eller følge han til oldemoren sin dersom han ønsker å besøke henne. Men noen ganger er han ute før vi har fått skoene på oss. Han kan være rimelig rask for å si det slik.
Jeg vil gjerne få sende min kondolanse til foreldrene til dette barnet. Det er forferdelig tragisk det som har skjedd!
I tilleg vil jeg oppforde alle bilister som kjører gjennom gårdstun til å kjøre sakte, såpass sakte at dere kan klare å bremse dersom et barn løper ut bak hekken. Ingen har noen å miste, og dere som bilister ønsker nok ikke å ha et lite barn på samvittigheten deres.
I dag ble størsten hentet av taxi litt før klokken 8. Mannen sto utenfor og passet på at størsten kom seg med, mens jeg sto inne med klump i halsen mens jeg kikket ut av vinduet. Synes det var litt merkelig at størsten skulle reise avgårde til skolen uten oss. Vi har jo alltid fulgt han enten til barnehage eller SFO. Nå skal han begynne å reise til skolen på egenhånd, med taxi. Grunnen til at han skal ta taxi er fordi vi bor slik til at vi har farlig skolevei, og derfor får han taxi.
Mens jeg synes hele prosessen med å sende størsten ut i dens store verden alene var litt skummet, så syntes størsten det var veldig stas. Det første han sa når jeg hentet han på SFO i dag var «I morgen kan jeg ta taxien alene» ( i dag kjørte mannen etter han for å passe at noen fra skolen møtte taxien når den kom – vi hadde nemlig ikke varslet læreren hans at han ville ta taxi hver dag). Senere på ettermiddagen sa han «jeg gleder meg til i morgen jeg, for da skal jeg kjøre skoletaxi igjen». Ja, ja, det er bare å innse at guttungen har blitt stor!!
…og jeg sitter og nyter stillheten.
Ja, nå har hverdagen innhentet oss, og alle er i full gang igjen etter sommeren…vel alle bortsett fra meg. Mannen har reist på jobb, størsten har blitt levert på SFO og minsten har blitt levet i barnehagen. Og hva med meg?? Nei jeg er fortsatt hjemme, fortsatt sykemeldt. Så nå er tven skrudd av og jeg kan sitte å nyte at det er helt stille. Egentlig er det jo litt deilig da, når det ikke er en lyd i huset…ingen som maser, eller krangler om leker.
Men jeg har ikke planer om å bruke dagen på å sitte på rompa og høre på stillheten. Planen for dagen er å få ryddet litt i huset, støvsuge og tørke litt støv. Kjedelig men det må gjøres. Skulle ønske at jeg hadde et selvryddende og selvvaskende hus jeg, men den gang ei. Så da må jeg dessverre gjøre jobben selv.
Ha en flott dag alle sammen!
…fyller 31 år i dag!! Jeg vil selvfølgelig gratulere henne masse og ønske henne en kjempefin dag. Gleder meg til kaker senere i dag!
Og hvorfor jeg synes hun er verdens beste svigerinne?
Jo, fordi hun er:
…vel hun er bare helt fantastisk!! I tillegg har hun blitt en av mine beste venner på disse årene vi har vært svigerinner 🙂
I går hadde minsten første dag i ny barnehage, og det gikk veldig bra. Han var litt sjenert i begynnelsen, og ville veldig gjerne sitte på fanget. Men det varte ikke så lenge. Så fort vi kom ut så løp han rundt og lekte. Nå har han sin gjevngamle fetter i den nye barnehagen sin, og det tror jeg er en stor fordel med tanke på tilvenningen.
I dag var dag to av tilvenningen, og vi kom til barnehagen til frokost (som vi hadde avtalt). Han satte seg på benken og spiste 2-2,5 brødskive (vel han var jo en tur innom fanget mitt først da). Etter frokosten ryddet han av tallerken og kniven sin og ble med de andre barna og voksne ut i garderoben for å ha samling. Siden han gikk frivillig ut der uten meg så valgte jeg å holde meg inne på avdelingen. Det er jo ikke akkuret noe vits i at jeg skal løpe etter han og be han holde meg i hånden 😉 Etter samling så syntes han det var greit å få hjelp av en av de voksne til å ta på seg joggesko, og deretter så løp han ut for å leke. Dette syntes han var moro. Siden det gikk så greit sa de ansatte at jeg kunne ta meg en tur hjem, og så skulle de ringe meg dersom minsten hadde behov for meg. Jeg gikk og sa hadet til minsten, og så reiste hjem. Noen telefon fikk jeg ikke, så da klokka ble ca 15 bestemte jeg meg for å reise og hente han. De ansatte kunne fortelle at han hadde vært i full fart sammen med fettern sin hele dagen, og alt hadde gått kjempebra. Dette var godt å høre for et mammahjerte.
At minsten skulle bytte barnehage ble bestemt i mai, og jeg var usikker på om det var det rette valget. Han hadde jo tross alt vennene sine i den gamle barnehagen, og de var en guttgjeng som lekte fint sammen. Men nå tok jeg valget om å flytte han da. Og i sommer var jeg sikker på at det var det riktige valget. Etter disse to dagene han har vært på tilvenning har jeg fått bekreftet at dette var det rette å gjøre. Jeg angrer ikke! Nå håper jeg bare den nye barnehagen klarer å «vedlikeholde» det inntrykket jeg har fått av den. Enn så lenge er jeg iallefall veldig fornøyd og veldig positiv.
Noen lurer kanskje på hvorfor jeg plutselig ville ha minsten ut av barnehagen som han gikk i (som også lå i skolesonen)…jeg kan godt fortelle at jeg syntes det var greit å la han bytte barnehage når jeg skal slutte i den barnehagen som vi begge gikk i. Det ligger mange andre grunner for mitt valg, men de ønsker jeg ikke utbrodere her 😉 ¨
Nå høres det ut som om jeg var alene om å ta valget om å bytte barnehage, mannen min har selvfølgelig også fått vært med på diskusjonen. Men det var nok jeg som tok avgjørelsen i og med at jeg har vært sammen med minsten barnehagen.
ELIN SIN LILLE VERDEN 