Mitt (og alle andre foreldres) verste mareritt!

VG.no skriver om ei jente på litt over 1 år som døde etter å ha havnet under en bil på et gårdstun i Telemark i dag. Jenta skal visstnok ha krabbet rundt på gårdstunet da ulykken hendte.

Dette må være alle foreldres mareritt, det å miste et barn  i en forferdelig tragisk ulykke. Dette er iallefall mitt mareritt. Vi bor selv på en gård, der gårdsveien går gjennom gårdstunet vårt. Enkelte av bilene som kjører på gårdsveien kjører, dessverre, litt for fort. Mannen her i huset skal ta opp dette med hastighet på neste veimøte . Vi har INGEN liv å miste!! Vi bor slik til at vi bor på den ene siden av veien, mens oldemoren til barna bor på den andre siden. Og det er ikke uvanlig at barna vil besøke oldemoren sin. Med to barn i hus, på 6 og snart 3 år så er jeg livredd for at en slik tragisk ulykke skal hende mine barn. 6-åringen vår er såpass stor at han kan passe seg for bilene, mens han som snart blir 3 år løper over veien uten å se seg så mye for. Han har respekt for bilene når han ser dem, men han ser jo ikke akkurat etter dem før han krysser veien. Nå skal det sies at minstemann ikke får være ute og leke alene, eller gå til oldemoren sin alene. Jeg eller mannen må være ute med han dersom han vil leke ute eller følge han til oldemoren sin dersom han ønsker å besøke henne. Men noen ganger er han ute før vi har fått skoene på oss. Han kan være rimelig rask for å si det slik.

Jeg vil gjerne få sende min kondolanse til foreldrene til dette barnet. Det er forferdelig tragisk det som har skjedd!

I tilleg vil jeg oppforde alle bilister som kjører gjennom gårdstun til å kjøre sakte, såpass sakte at dere kan klare å bremse dersom et barn løper ut bak hekken. Ingen har noen å miste, og dere som bilister ønsker nok ikke å ha et lite barn på samvittigheten deres.

 

Første skoledag alene

I dag ble størsten hentet av taxi litt før klokken 8. Mannen sto utenfor og passet på at størsten kom seg med, mens jeg sto inne med klump i halsen mens jeg kikket ut av vinduet. Synes det var litt merkelig at størsten skulle reise avgårde til skolen uten oss. Vi har jo alltid fulgt han enten til barnehage eller SFO. Nå skal han begynne å reise til skolen på egenhånd, med taxi. Grunnen til at han skal ta taxi er fordi vi bor slik til at vi har farlig skolevei, og derfor får han taxi.

Mens jeg synes hele prosessen med å sende størsten ut i dens store verden alene var litt skummet, så syntes størsten det var veldig stas. Det første han sa når jeg hentet han på SFO i dag var «I morgen kan jeg ta taxien alene» ( i dag kjørte mannen etter han for å passe at noen fra skolen møtte taxien når den kom – vi hadde nemlig ikke varslet læreren hans at han ville ta taxi hver dag). Senere på ettermiddagen sa han «jeg gleder meg til i morgen jeg, for da skal jeg kjøre skoletaxi igjen». Ja, ja, det er bare å innse at guttungen har blitt stor!!

 

I går kom dagen…vi har en skolegutt i hus

Jeg synes ikke det er lenge siden størsten ble født jeg, eller at han begynte i barnehage som 1-åringe eller at han byttet barnehage til her hvor vi bor…men i dag kan jeg sitte og tenke over at det faktisk er lenge siden. Det er  6 år og 4 måneder siden han ble født. Det er 5 år og 3 måneder siden han begynte i barnehage for første gang. Det er 3 år siden han begynte i barnehage her i nærmiljøet. Og nå i går begynte han på skolen. P Å SKOLEN. Tenk på det da. Min lille prins er ikke fullt så liten lenger. Hvor har tiden blitt av. Jeg føler meg jo ikke noe eldre, men jeg ser jo på barna mine at tiden går. Tiden står iallefall ikke stille.

Gårsdagen ble en veldig fin dag. Størsten, mannen og jeg møtte opp på barneskolen litt før 09.30. Rektor ønsket alle store og små velkommen, deretter ble alle barna ropt opp og skulle komme ned og hilse på rektor, og på læreren sin. 6 klasse hadde laget en passasje som klassen skulle gå gjennom når klassen var blitt fulltallig. 6.klasse sto og vinket med flagg og klappet i det de nye 1.klassingene gikk gjennom passasjen. Flott og høytidelig. På vei til klasserommene sto alle de andre klassene ute og overværet de nye skoleelevene.

Jeg og mannen er veldig fornøyd med klassen og læreren som størsten fikk. Mannen har jo selv gått på denne skolen i sin barndom, og har litt mer kjennskap til lærerne enn det jeg har. Og fra vi var på skolen i juni på besøksdag så har mannen håpet på at størsten skulle få den læreren som han fikk. Mannen har selv hatt denne læreren når han gikk på 5-årsklubben. Klassen tror jeg nesten ikke kunne ha blitt bedre. Størsten var heldig som kom i en klasse med mange kjente. De var 5 stykker fra barnehagen som kom sammen (av totalt 8 stk). I tillegg kom han i klasse med en gammel nabo og to han har gått i barselgruppe med som baby. Disse fra barselgruppa har han ikke hatt noe kontakt med på maaange år, men han har visstnok lek litt med han ene etter at han begynte på SFO. Føler virkelig han var heldig med klassen og læreren. Den eneste han savner i klassen sin er sin jevngamle fetter som kom i en annen klasse.

Vi ønsket å gjøre litt stas på størsten på sin første skoledag. Så etter at første skoledag var over reiste vi på Lizzie’s i Drammen og spiste lunsj. Nydelig. Vi reiste dit sammen med fettern hans + tanta og onkelen. Småsøskene til gutta fikk være igjen i barnehagen. Jeg synes det var litt ålreit å bare kose meg med skolestarterne. Uten de minste gutta er det selvfølgelig lettere å snakke med skoleguttene våre om deres første skoledag. På ettermiddagen var vi bedt bort til oldemoren til gutta som hadde bakt sjokoladekae for anledningen. Her fikk selvølgelig småsøskene være med. Vi pratet og koste oss.

Jeg må bare oppsummere at gårsdagen var en flott dag.

 

Roen har senket seg…

…og jeg sitter og nyter stillheten.

Ja, nå har hverdagen innhentet oss, og alle er i full gang igjen etter sommeren…vel alle bortsett fra meg. Mannen har reist på jobb, størsten har blitt levert på SFO og  minsten har blitt levet i barnehagen. Og hva med meg?? Nei jeg er fortsatt hjemme, fortsatt sykemeldt. Så nå er tven skrudd av og jeg kan sitte å nyte at det er helt stille. Egentlig er det jo litt deilig da, når det ikke er en lyd i huset…ingen som maser, eller krangler om leker.

Men jeg har ikke planer om å bruke dagen på å sitte på rompa og høre på stillheten. Planen for dagen er å få ryddet litt i huset, støvsuge og tørke litt støv. Kjedelig men det må gjøres. Skulle ønske at jeg hadde et selvryddende og selvvaskende hus jeg, men den gang ei. Så da må jeg dessverre gjøre jobben selv.

Ha en flott dag alle sammen!

 

Verdens best svigerinne…

…fyller 31 år i dag!! Jeg vil selvfølgelig gratulere henne masse og ønske henne en kjempefin dag. Gleder meg til kaker senere i dag!

Og hvorfor jeg synes hun er verdens beste svigerinne?

Jo, fordi hun er:

•  gjennomgående snill
• omtenksom
• bryr seg
• stiller alltid opp så fremt hun kan
• et menneske man kan regne med
• holder det hun lover
• lett å prate med

…vel hun er bare helt fantastisk!! I tillegg har hun blitt en av mine beste venner på disse årene vi har vært svigerinner 🙂

 

Minsten har startet i ny barnehage!

I går hadde minsten første dag i ny barnehage, og det gikk veldig bra. Han var litt sjenert i begynnelsen, og ville veldig gjerne sitte på fanget. Men det varte ikke så lenge. Så fort vi kom ut så løp han rundt og lekte. Nå har han sin gjevngamle fetter i den nye barnehagen sin, og det tror jeg er en stor fordel med tanke på tilvenningen.

I dag var dag to av tilvenningen, og vi kom til barnehagen til frokost (som vi hadde avtalt). Han satte seg på benken og spiste 2-2,5 brødskive (vel han var jo en tur innom fanget mitt først da). Etter frokosten ryddet han av tallerken og kniven sin og ble med de andre barna og voksne ut i garderoben for å ha samling. Siden han gikk frivillig ut der uten meg så valgte jeg å holde meg inne på avdelingen. Det er jo ikke akkuret noe vits i at jeg skal løpe etter han og be han holde meg i hånden 😉 Etter samling så syntes han det var greit å få hjelp av en av de voksne til å ta på seg joggesko, og deretter så løp han ut for å leke. Dette syntes han var moro. Siden det gikk så greit sa de ansatte at jeg kunne ta meg en tur hjem, og så skulle de ringe meg dersom minsten hadde behov for meg. Jeg gikk og sa hadet til minsten, og så reiste hjem. Noen telefon fikk jeg ikke, så da klokka ble ca 15 bestemte jeg meg for å reise og hente han. De ansatte kunne fortelle at han hadde vært i full fart sammen med fettern sin hele dagen, og alt hadde gått kjempebra. Dette var godt å høre for et mammahjerte.

At minsten skulle bytte barnehage ble bestemt i mai, og jeg var usikker på om det var det rette valget. Han hadde jo tross alt vennene sine i den gamle barnehagen, og de var en guttgjeng som lekte fint sammen. Men nå tok jeg valget om å flytte han da. Og i sommer var jeg sikker på at det var det riktige valget. Etter disse to dagene han har vært på tilvenning har jeg fått bekreftet at dette var det rette å gjøre. Jeg angrer ikke! Nå håper jeg bare den nye barnehagen klarer å «vedlikeholde» det inntrykket jeg har fått av den. Enn så lenge er jeg iallefall veldig fornøyd og veldig positiv.

Noen lurer kanskje på hvorfor jeg plutselig ville ha minsten ut av barnehagen som han gikk i (som også lå i skolesonen)…jeg kan godt fortelle at jeg syntes det var greit å la han bytte barnehage når jeg skal slutte i den barnehagen som vi begge gikk i. Det ligger mange andre grunner for mitt valg, men de ønsker jeg ikke utbrodere her 😉 ¨

Nå høres det ut som om jeg var alene om å ta valget om å bytte barnehage, mannen min har selvfølgelig også fått vært med på diskusjonen. Men det var nok jeg som tok avgjørelsen i og med at jeg har vært sammen med minsten  barnehagen.

 

Greys Anatomy

I kveld er Greys Anatomy tilbake på tv-skjermen. Noe jeg er veldig glad for. Jeg liker serien kjempegodt, og jeg overdriver nok ikke når jeg sier at jeg stort sett fått med meg alle episodene som har gått på norsk tv.

For de av dere som ikke har sett på Greys Anatomy så kan jeg kort fortelle at dette er en tv-serie som omhandler noen nyutdannede leger + erfarne leger på SeattleGrace  Hospital. Personene i serien opplever kjærlighet, intriger, sjalusi, sykdom og gleder sammen. Siste episode sluttet med at George O`Malley (T.R Knight) redder ei dame fra å bli påkjørt ved at han kaster seg foran en bil slik at han får dyttet vekk dama. Dette ender med at han blir hardt skadet og pådrar seg skader som gjør han ugjenkjennelig i utseende. I tillegg slutter siste episode av forrige sesong med at kreftsyke Izzie Stevens (Katherine Heigl)  holder på å dø. Med andre ord så var det mye som skjedde i siste episode, og mange spørsmål som henger i luften om hvem dør? Dør begge to? Den ene? Eller ingen? Eller vi vet jo at den ene overlever og den andre dør, for dette sier jo reklamen for serien som går på TV2.  Jeg gleder jeg til å se fortsettelsen av serien  i kveld kl 21.40 på TV2.

Følger du med på Greys Anatomy?

 

En ny epoke starter for størsten

Ja, nå er barnehagelivet slutt for størsten, i dag tok han fått på SFO livet (og om 2,5 uke tar han fatt på skolelivet). Det er rart å tenke på at jeg allerede har en skolegutt. Synes ikke det er lenge siden han var baby jeg. Tiden går virkelig fort, iallefall når man har barn. Det er på gutta mine at jeg ser at jeg blir eldre, for jeg føler meg egentlig ikke noe eldre i dag enn det jeg gjorde for 6 år siden da størsten ble født. Vel…jeg har jo fått andre prioriteringer (barna) og jeg kan ikke bare løpe ut av døra for å gjøre hva jeg vil (må jo ta hensyn til at noen må være sammen med barna)…men utover det så føler jeg meg ikke eldre. Jeg liker de samme tv-programmene (eller iallefall samme type program), elsker fortsatt filmer i sjangeren romantisk drama/romantisk komedie, jeg liker fortsatt samme type musikk og setter fortsatt pris på slaraffenlivet 🙂

Vel…størsten har som sagt hatt sin første dag på SFO i dag, og det gikk veldig bra. Jeg og mannen hentet han tidlig i dag slik at han ikke skulle måtte være der hele dagen. Vi visste jo ikke hvordan han ville trives. Når jeg og mannen hentet han i 13-tiden så ville han ikke hjem. Han var i full lek med vennene sine. Flere av de fra barnehagen hans hadde også sin første dag på SFO i dag, og det samme hadde fettern hans. I tillegg var det iallefall 5 barn der som han kjente fra før som han var glad for å se igjen og som han lekte med når han var der (dette var barn som er eldre enn han som han har gått i barnehage med tidligere). Godt å vite at han har mange venner der! Når vi dro fra SFO sa hun ene som jobbet der «vi ses i mogen» så ble størsten glad for at han skulle tilbake dit i morgen 🙂 En vellykket dag for han med andre ord 🙂

 

110 mil tur/retur for en fest

På fredags morgen satte jeg, mannen min og en kompis oss i bilen med retning Urke/Ørsta. I bil nummer 2 satt 3 venner av oss, og på 16-flyet til Volda/Ørsta satt siste mann (eller kvinne) i gjengen som skulle på fest på Urke. Vi visste alle at vi hadde ca 8 timer effektiv kjøring foran oss, men hva gjør man ikke for venner. Anledningen var et overraskelsesparty for ei venninne som ble 30 år. Hun bor her nede på østlandet, men er fra Ørsta. Søstra hennes hadde arrangert suprise-party for henne der oppe mens hun var på ferie hos familien sin. Festen ble veldig vellykket, og det beste av alt var vel at hun ble totalt tatt på senga. Tårene hennes spratt, og hun ble helt skjelven. Tror det gjorde strekt inntrykk på henne at vi vat 7 stykker som hadde reist 55 min (en vei) for å være med på festen. Vi fikk servert god grillmat og nydelig marsipankake, og overnatting var ordnet for oss i nabohuset. Alle moret seg med medbrakt alkohol.

Bilturen var selvfølgelig lang, 55 mil hver vei er vel egentlig litt i det lengste laget for en fest for min del. Men vi kunne jo ikke si nei når vi ble invitert i et suprise party. Selv om kjøreturen var lang, så var det en flott biltur. Naturen over fjellene til vestlandet var utrolig vakker, og det er ålreit å ha sett litt mer av hva Norge har å tilby. I tillegg hadde jeg og mannen selskap i bilen av en god kamerat, og praten og stemningen i bilen av upåklagelig. I tillegg reiste vi i følge med den andre bilen, så det å stoppe sammen med dem for å spise/strekke på beina var hyggelig.

Jeg klarte selvfølgelig å glemme igjen kameraet hjemme i stresset vi hadde på fredagsmorgenen, så noen bilder blir det dessverre ikke på dere.

Jeg kan iallefall konkludere med at det var verdt å ta turen over fjellene for å være med på festen. Den lange bilturen føltes ikke sååå lang ut. Heldigvis 🙂